Se deg for

Jeg må inn igjen for å hente bilnøkkelen. Huset er stille. Jeg møter ham på kjøkkenet. Han står med ryggen mot den svarte granittbenken, har skiftet til en hvit linskjorte med åpne knapper i halsen. Lukten av dyr fuktighetskrem henger rundt ham. Huden er blank og glatt, smilet polert. Det ser ut som han tar selfies. Skjortermene er rullet halvveis opp og blotter de sommerbrune underarmene. Kvalmen stiger.

– Jeg kjører noe skrot på fyllinga, sier jeg, lett.

Han skvetter. Så han meg ikke? Jeg er rett ved ham, lener meg over benken, og rekker hånda mot nøkkelskuffen bak ham.

– Ja, fint, svarer han, liksom fraværende. Han taster noe på telefonen.

Jeg når ikke frem til skuffen. Når jeg forsøker å manøvrere rundt ham, flytter han seg nærmere meg; vrir seg sakte, streifer armen min, mumler unnskyld. Han fortsetter tastingen. Lyden minner om oppblåste snøbær taktisk plassert for fortløpende eksplosjon. Pusten treffer meg; ansiktet hans er bare et par tommer unna mitt. Det virker som han ikke enser.

Jeg vil helst ikke komme nær ham, og blir stående stille; vente på at han skal gi meg rom. Plutselig beveger han seg. Han kommer mot meg. Albuen hans treffer meg i brystet med en kraft som får meg til å vakle bakover. Han stopper brått, og jeg griper ham instinktivt.

– Nora, sier han.

– For guds skyld, se deg for.

– Hva? sier jeg fortumlet, pulsen banker.

– Du må se deg for, gjentar han, og rister på hodet.

Jeg holder ham fortsatt i armen. Fordi han ikke har senket den, ser det ut som jeg har tvunget den opp. Jeg slipper raskt, ser merket etter den svette hånda mi på skjorteermet som glapp i det jeg grep ham. Armen hans blir hengende i posisjon før han lar den falle. Blikket hans treffer den mørke skjolden på det hvite.

– Du må roe deg ned, roper han. Fingrene hans griper ermen på kjolen min og låser seg fast.

Langsomt eller lynraskt? Lynraskt. Jeg drar skuffen ut. Napper til meg nøkkelen. Venstre side av kjolen revner mellom fingrene hans når jeg snur meg og løper. Idét jeg åpner ytterdøra, ringer telefonen. Det er hans melodi. Jeg kutter forbindelsen, og stormer mot bilen. Adrenalinet vrenger meg i en grå asketåke. Bak meg smeller døra igjen. I bilen sjekker jeg speilet, og ser at han allerede har åpnet den.